2.5.6

1. Anne har krevd skjevdeling av leiligheten, jf. ekteskapsloven § 59. Skjevdeling innrømmes som hovedregel bare for eiendeler som en part har brakt inn i ekteskapet ved dets begynnelse, eller senere ved arv eller gave, jf. § 59(1). I dette tilfellet ble leiligheten brakt inn av begge i fellesskap i begynnelsen, men under ekteskapet. Skjevdeling er av den grunn ikke aktuelt på grunnlag av § 59(1).

   Det kan reises spørsmål om skjevdeling på grunnlag av § 59(3). Det kreves «sterke grunner». Dette er en sterk formulering. Forarbeider og rettspraksis forteller klart og tydelig at det skal mye til for å bli innrømmet skjevdeling etter denne regelen. Paragraf 59(3) skal være en snever unntaksregel.

   Blant de momenter som kan ha betydning, er kortvarig ekteskap, barnløst ekteskap og om en ektefelle trenger eiendelen som grunnlag for framtidige inntekter og livsgrunnlag.

   Det framgår ikke av ordlyden at den eiendelen som skal gi grunn for skjevdeling etter § 59(3), må være eid av ektefellen. Etter første ledd kan det bare kreves skjevdeling for eiendeler som «en ektefelle hadde», det vil si egen eiendel. Jeg antar at det også er tilfellet for skjevdeling etter tredje ledd. Skjevdelingskravet må derfor avgrenses til den andelen av boligen som tilhørte Anne.

   Siden Anne nedbetalte gjelden, kan hun sies å ha finansiert 75 % av boligen som ble anskaffet for 1 000 000 kroner. Hun kan derfor maksimalt kreve skjevdeling for 75 % av boligens verdi på kr 2 000 000.

   Ekteskapet har vart i sju år. Det er en så lang periode at det taler mot skjevdeling.

   Paret antas å være barnløst, siden vi ikke har opplysninger om barn. Anne trenger derfor ikke boligen for oppfostring av barn. Det taler mot skjevdeling.

   Boligen er ikke en nødvendig inntektsgivende eiendel for Anne, for eksempel som utleiebolig. Hun har en godt lønnet stilling og har ikke mer bruk for boligen enn det Else har. Dette taler mot skjevdeling.

   Jeg kan etter dette ikke se at det foreligger «sterke grunner» for skjevdeling etter § 59(3). Annes krav blir derfor å avvise.

2. Anne har krevd leiligheten utlevert til seg. Kravet oppfattes som et krav om naturalutlegg etter § 66. Etter denne bestemmelsen kan Anne kreve naturalutlegg for eiendeler som hun «fullt ut eller for det vesentlige eier». Det er altså et krav om vesentlig eierskap. Naturalutlegg forutsetter at Annes nedbetaling av pantegjeld på boligen er å anse som hennes finansiering, og at prinsippene i Husmordommen (RT-1975-220) ikke får anvendelse. En dom av 29.4.1998 (omtalt av Lødrup/Sverdrup: Familierett, s. 271) ga eiendomsrett til en ektefelle som hadde nedbetalt pantegjelden. Siden ekteskapet er barnløst, tror jeg Anne har gode muligheter for å få godkjent at hun eide 75 % av boligen. Det skal visstnok være tilstrekkelig for å konstatere «vesentlig eierskap». Konklusjonen blir derfor at Anne gis medhold i sitt krav om naturalutlegg.

   Etter § 70 må Anne betale til Else verdien av det som overstiger hva hun har krav på. Det samlede felleseie er kr 2 400 000 (boligen pluss andre eiendeler). Anne har krav på halvparten, jf. § 58, det vil si kr 1 200 000. Ved å få boligen utlevert til seg får hun kr 800 000 mer enn hun har krav på. Anne må derfor betale kr 800 000 til Else.

2.5.7

Forslag til deling:

Bruttoformuene for Camilla og Roger er henholdsvis kr 670 000 og kr 1 630 000.

Ektefellene antas å kunne skjevdele i henhold til § 59(1). Camilla brakte en kano og en campingvogn inn i ekteskapet og kan kreve skjevdeling for disse eiendelene i henhold til § 59(1). Hun får ikke skjevdeling for verdien av sportsbilen siden den ble anskaffet etter at ekteskapet ble inngått. Roger antas å kunne skjevdele verdien av bilen som han brakte inn ved begynnelsen, og fiskeskøyta som ble brakt inn ved arv. Camilla kan holde kr 90 000 og Roger kan holde kr 1 190 000 utenfor delingen, i henhold til skjevdelingsregelen. Det foreligger ikke holdepunkter av betydning for å avgrense skjevdelingskravene etter § 59(2), og det er heller ikke opplysninger som tilsier skjevdeling av «sterke grunner» etter § 59(3).

Begge kan etter § 58(1) holde verdier utenfor deling for å dekke fellesgjelden, det vil si kr 210 000 for hver. Camilla kan i tillegg kreve gjeld som er pådratt ved erverv av sportsbilen, utenfor delingen siden verdien av sportsbilen ikke kan skjevdeles. Hun får fradrag for kr 85 000. Roger kan imidlertid ikke kreve fradrag for gjelden på kr 30 000. Det skyldes at dette er gjeld som er pådratt ved påkostning på en eiendel som er holdt utenfor oppgjøret etter § 59(1).

Resultatet blir etter dette:

Camilla får skjevdelingsmidler for kr 90 000 og midler til å dekke gjeld for kr 295 000, samt likedelingsmidler for kr 257 500. Hun får i alt kr 642 500.

Roger får skjevdelingsmidler for kr 1 190 000 og kr 210 000 til å dekke gjeld, samt likedelingsmidler for kr 257 500. Roger får i alt kr 1 657 500.

2.5.8

Læreren har løsningsforslag.

2.5.9

Læreren har løsningsforslag.